Hopp til innhold

Eustace av Flandern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eustace av Flandern
Født12. århundreRediger på Wikidata
Død1216Rediger på Wikidata
Embete
FarBaldvin V av Hainaut
MorMargareta I av Flandern
Kart over de latinske korsfarerstatene og de greske (bysantinske) rikene som oppsto etter Det fjerde korstog, ca. 1210

Eustace av Flandern (Eustachius av Flandern), død etter 1217, tilhørte den adelige Flandern-familien som hadde lange tradisjoner som grever i Grevskapet Flandern og som spilte en viktig rolle i Det fjerde korstog (1202–1204) og som ledere i de latinske rikene som oppsto etter korstoget. Eustace var en yngre bror til Balduin I av Flandern og til Henrik av Flandern som begge ble utropt til keisere i Det latinske riket etter at korsfarerne hadde erobret Konstantinopel. Eustace var regent i Kongeriket Thessaloniki fra 1209 til 1216.

Eustace var sønn av grev Balduin V av Hainaut[1] og grevinne Margareta I.[2] Eustaces eldre brødre Balduin og Henrik var blant lederne i Det fjerde korstog som i utgangspunktet skulle «befri» det hellige land, men endte opp med å okkupere Konstatinopel og etablere et latinsk keiserrike som erstatning for Østromerriket (Det bysantinske rike). Balduin og Henrik var de to første keiserne i Det latinske rike.

Miniatyr fra 14. århundre som fremstiller korsfarernes angrep på Konstantinopel

Eustace deltok selv ikke i selve korstoget, men han nevnes i 1206 som en av aristokratene fra Flandern som ble bedt av Balduin og Henrik om å komme til Konstantinopel.[3] I 1208 ble han sendt til Rodopifjellene på grensen mellom det nåværende Hellas og Bulgaria hvor han støttet sin bror keiser Henriks bulgarske allierte Alexius Slav som var i opposisjon til den bulgarske tsar Boril.[4] Sommeren 1209 måtte Henrik slå ned et opprør blant den lombardiske adelen i Kongeriket Thessaloniki, og Eustace ble, sammen med den tysk-frankiske adelsmannen Berthold von Katzenelnbogen, utnevnt til regent i kongeriket som var en vasallstat under keiseren.

Etter forhandlinger mellom herskeren Mikael I Komnenos Dukas i Despotatet Epirus og keiser Henrik ble det inngått en allianse som innebar at Eustace i 1209 ble gift med en datter av Mikael I (navnet er ukjent) og fikk en stor del av hans territorium i medgift.[5][6]

Eustace blir senest nevnt i april 1217 da han var tilstede under kroningen av den nye keiseren i Det latinske riket, Peter II av Courtenay som var gift med Eustaces søster Yolanda av Flandern. Kroningen foregikk i Roma og ble utført av pave Honorius III den 9. april 1217. Eustace dro sannsynligvis sammen med Peter II mot Konstantinopel. I Epirus ble Peter II, og sannsynligvis også Eustace, tatt til fange av herskeren Teodoros Komnenos Dukas og de antas å ha dødd i fangenskap der.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Numreringen av grevetitlene er nokså krevende. Foruten å være grev Balduin V av Hainaut var samme mann også markgreve Balduin I av Namur og grev Balduin VIII av Flandern.
  2. ^ Evergates 1999 & s. 114.
  3. ^ Van Tricht 2011 & s. 255-256, 458 (note 101).
  4. ^ Van Tricht 2011 & s. 168.
  5. ^ Bredenkamp 1996 & s. 60-61.
  6. ^ Van Tricht 2011 & s. 170–171, 178–179, 212–213.
  7. ^ Van Tricht 2011 & s. 171 (note 58).
  • Theodore Evergates (1999). Aristocratic Women in Medieval France. University of Pennsylvania Press. 
  • Filip Van Tricht (2011). The Latin Renovatio of Byzantium: The Empire of Constantinople (1204–1228). Brill. ISBN 978-90-04-20323-5. 
  • François Bredenkamp (1996). The Byzantine Empire of Thessaloniki (1224–1242). Thessaloniki: Thessaloniki History Center. ISBN 9608433177. 
Autoritetsdata